De siste ukene har jeg hatt en “gjenganger”-tanke. Rett før jeg sovner som oftest, og den gjør meg interessert nok til at jeg ikke får sove noe godt den natta. Har det sånn akkurat nå. Har bare sovet 4 timer i natt, så burde egentlig vært i sengs for lengst, men så er det nå denne fotballen. EM begynte i går, og i kveld knuste Tyskland Polen 2-0. Jeg ligger i senga med laptopen nå, ville egentlig bare høre igjennom min nyeste album-anskaffelse, Newton Faulkner med Hand Built by Robots. Akustisk kosemusikk, blanding mellom james morrison og paolo nutini, pluss et-eller anna anna som jeg aldri har hørt før. :) Godt å sovne til. Trodde jeg. Plutselig kom Dream Catch me (passende tittel, fanget meg), og når herr Faulkner synger

There’s a place I go
When I’m alone
Do anything I want
Be anyone I wanna be
But it is us I see

da klarer ikke jeg å sove mer. Det er klin umulig. Har ringer rundt øynene, men klarer ikke å sove nå. Tankene begynner å spinne med en gang, og jeg kan ikke gjøre noen ting, annet enn å henge på. Og siden jeg egentlig liker å tenke, er det ganske ålreit. Men hva er det jeg tenker? Hvor jeg drar for å være hvem jeg vil? Nei. Jeg blir bekymra. Bekymra for hva jeg skal gjøre i framtida, om alt kommer til å ordne seg, og når jeg ser tilbake på åssen jeg er nå om ti år, kommer jeg til å være fornøyd da?
Har jeg utnyttet de sjansene jeg har fått og brukt potensialet mitt fullt ut?
Og voksne i dag, som tenker tilbake, er mesteparten av de tilfreds?
Og hva skal jeg jobbe som? Får jeg tak i en jobb jeg trives med? Hvor er jeg om 10 år?
Har en følelse av at jeg kommer til å gjøre noe fryktelig dumt i løpet av de neste ti årene.

Noe som kommer til å forandre meg. Akkurat som på One Tree Hill (for de av dere som ser på det), når Nathan blir satt i rullestol, og alle drømmene hans blir knust. Men på en annen måte så gleder jeg meg litt til å bli eldre og liksom.. Og kunne begynne å se tilbake på ting. Nå er det omtrent.. “hehe, i fjor, hoho, da var jeg liten og dum da, hehe!”. Og jeg husker ikke så mye bemerkelsesverdig fra for 10 år siden liksom, så det ser jeg fram til.
Eller vent, falt meg akkurat inn den gangen på Hasle (i oslo, vi bodde der før), når vi var riktig små, da var gymtimen akkurat ferdig og vi gikk for å dusje. Jentedusjen var vegg i vegg, og det var en låst dør i mellom. En låst dør med en enorm sprekk under som 4 stykk enkelt kunne se igjennom. Torkel, Mohammed, Truls (tror jeg?) og jeg la oss under for å se, og før vi fikk riktig sett noe som helst så kom lærerinna inn til oss og dro de andre med ut.
Tror ikke at hun merka at jeg var der, og som den mongoen jeg er så meldte jeg meg heller ikke frivillig. Det jeg husker best er at de andre var så skuffa over at jeg hadde lurt meg unna straff.

Sånne ting er det jeg husker fra jeg var mindre, er det sånne ting jeg kommer til å tenke på som hans 18 år om 10 år? jeg håper ikke det!

Hva om jeg ikke hadde dratt til Tyskland i det hele tatt? Hva om vi ikke hadde flytta til Molde? Hva om jeg hadde rukket en s-bane tidligere i går? Da hadde alt vært annerledes. Jeg liker å sitte å tenke på hva som kunne vært. Ikke i noen utpreget positiv/negativ måte, mer som tankespinnerier. Lager meg mine egne scenarioer liksom. Hva om jeg ikke hadde havna her nede i Bayern? Kan sitte sånn i mange timer og drømme meg bort. Jeg tror det gjelder mange, vi liker liksom å tenke på hva som kunne vært, som om det skulle vært noe bedre. Hva om jeg var blitt født i slummen i bombay?

Da slutter jeg som oftest å tenke.

Traff Emilie i går. For andre gang (første gang mens jeg har bodd i bayern) siden Lauenburg. Den første uka i tyskland, ingen av oss kunne ordentlig tysk (bortsett fra Anne:D), så alt gikk på engelsk.
Samma det, hva slags språk vi snakka da, uviktig, kunne like gjerne vært fransk (som er rimelig fint:)). Uansett, jeg traff hun igjen i går, og det var rart og fint på samme tid. :)

Var som om det ikke hadde gått en time siden vi sist gang hadde sett hverandre, men på en annen måte så hadde det gått veldig veldig lang tid. For det har det jo gjort.
Tror jeg hadde glemt hvor koolt det egentlig er å tilbringe tid med hu. (selvom hu har en alvorlig skobutikk-issue.) Var en veldig fin dag, skulle ønske du kunne vært lenger. thanks. :)

That’s where I’m goin
Where are you goin
Hold it close won’t let this go

Om 18 dager, 8 timer og sju minutter sees vi alle på yes. 22 dager og utvekslingen min blir omtalt i fortid. Rart.

Dream catch me when I fall